Krøderbanen

Krøderbanen er en kulturbane som forbinder bygda Krøderen i Buskerud med byen Vikersund. Den 26 kilometer lange linjen ble bygget som et sidespor til Randsfjordlinjen av NSB og åpnet i 1872. Linjen ble lagt ned for persontransport i 1958 og det har heller ikke vært godstrafikk på linjen siden 1985. Siden 2011 har Krøderbanen vært eid av Stiftelsen Krøderbanen og driftet av Norsk Jernbaneklubb. Linjen er i dag åpen fra mai til oktober og er en av få steder i Norge hvor man ennå kan oppleve de gamle damplokomotivene. I tillegg til stasjon på Vikersund og Krøderen, er det mellomliggende stasjoner ved Snarum, Sysle og Kløftefoss.

Historien til Krøderbanen

På begynnelsen av 1800-tallet ble hest med vogn og mindre skip brukt til frakt av personer og gods i Buskerud-området. Selv om det var flere private aktører i området hadde Buskerud på denne tiden hele tre statlige transportselskaper. Krøderbanen er et resultat av en statlig kommisjon som i 1853 ble nedsatt for å se på hvordan man kunne forbedre passasjertransporten mellom Drammen og resten av Buskerud. Etter åpningen av Randsfjordbanen i 1866 bestilte jernbanedirektøren Carl Abraham Pihl en terrengundersøkelse av området mellom Vikersund og Krøderen. Planen var å bygge en linje som ville binde sammen Drammen med Hallingdalen. Etter undersøkelser var gjennomført foreslo Pihl tre alternativer for en jernbane til Krøderen. En som involvert en 25 kilometer lang rute fra Drolsum, en 32 kilometer lang rute fra Åmot over Sigdal, og en tredje fra Vikersund,med en lengde på 222 kilometer. Sistnevnte ble valgt, da det var den korteste og rimeligste å konstruere. Bygging av linjen ble påbegynt våren 1870. Terrenget viste seg å være vanskeligere for jernbanekonstruksjon enn det man hadde forventet og banen måtte bygges med seksten skarpe kurver og en gradering fra Vikersund som er på hele 1:45. Linjen skulle etter planen konstrueres med standard bredde på sporene, men det lot seg heller ikke gjøre. Linjen kostet 10,15 norske speciedaler per kilometer, noe som gjorde den til den billigste jernbanelinjen som noen gang er bygget i Norge. Linjen ble innviet av Kong Oscar II på Krøderen 19. november 1872. Han ble møtt av hele lokalbefolkningen som hadde pyntet stasjonen og stilt i gang fest for det fine besøket. Linjen ble offisielt åpnet 28. November samme år, men uten at det ble markert noe videre.

Stoppesteder

Ved åpningen av banen var det stoppesteder på Hære, Jemterud, Hole, Lofthus, Gubberud og Uhla. Stoppene på Jemterud og Hole ble erstattet av en større stasjon på Sysle i 1894. I 1891 ble det etablert et massekraftverk ved Ramfoss, som ble forbundet med linjen med et eget sidespor fra den nylig opprettede Kløftefoss stasjonen. Det var i de første årene to tog om dagen på Krøderen Line, som korresponderte med tog på Randsfjordlinjen ved Vikersund. I det første driftsåret var det på strekningen fra Vikersund til Lofthus (senere Snarum) i snitt 11 reisende hver dag, mens det fra Lofthus til Krøderen var fem til seks passasjerer hver dag. Antall reisende økte i de påfølgende årene, med en topp på 16.544 årlige passasjerer i 1874.

Godstransport

Linjens hovedtrafikk og hovedkilden til inntektene var i mange tiår tømmer. Tømmeret fra skogene i området ble enten solgt til papirfabrikker i Drammen eller eksportert videre til England. Etter åpningen ble det anlagt sagbruk med sidespor både på Gubberud og Slettemoen. Når Bergenslinjen ble bygget på slutten av 1910-tallet, ble byggematerialer fraktet på Krøderenlinjen og med dampskip over Krøderen. Etter åpningen av den nye banen økte antall reisende på Krøderbanen betraktelig da reisende kunne ta turen fra Kristiania til Bergen ved å ta tog fra Oslo vest til Krøderen Station, for så videre ta et dampskip over Krøderen til Gulsvik og et direkte tog fra Gulsvik til Bergen.